De sakkyndige gis følgende oppdrag.

Generelt

De sakkyndige skal som en del av utredningen tydeliggjøre hovedpunktene i det faktiske
grunnlaget som vurderingene bygger på. Framstillingen skal sette retten i stand til å etterprøve
disse opplysningene.

Klinisk og diagnostisk utredning

1. De sakkyndige skal foreta en klinisk og diagnostisk utredning av observanden. De sakkyndige skal redegjøre for observandens tilstand på handlingstidspunktet samt i tiden før og etter.
   Ved diagnostisering benyttes gjeldende versjon av et av de anerkjente
   diagnosesystemene.
2. De sakkyndige skal redegjøre for tilstedeværelse av symptomer, herunder graden av
   svikt i virkelighetsforståelse og graden av svikt i dagligdags-, sosial- og kognitiv funksjon.
3. Dersom de sakkyndige har holdepunkter for at observandens tilstand på
   handlingstidspunktet kan ha vært påvirket av inntak av psykoaktive stoffer, skal det
   redegjøres for stoffenes egenskaper, herunder potensialet til å endre observandens
   virkelighetsforståelse.
4. Dersom de sakkyndige har holdepunkter for at observandens tilstand på
   handlingstidspunktet kan ha vært en følge av avsluttet behandling, må det redegjøres
   for observandens vurderingsevne på tiden da observanden valgte å avslutte
   behandlingen.

Dersom påstand om særreaksjon eller forvaring er aktuelt:

5. De sakkyndige skal redegjøre for prognosen for eventuelle diagnostiserte tilstander og hvilken behandling og andre tiltak som ville kunne tilsi en god prognose og hvilke faktorer som vil kunne tilsi en dårlig prognose. Det må redegjøres for om eventuelle diagnostiserte tilstander kan bedres gjennom behandling eller kompenseres for gjennom andre tiltak. De sakkyndige skal vurdere om den behandlingen/oppfølgingen observanden får er i tråd med en god prognose. Risikoen for nye straffbare handlinger skal utredes i henhold til retningslinjer for strukturert klinisk risikovurdering relevant for de aktuelle problemstillingene. Ved bruk av risikovurderingsverktøy skal de sakkyndige anvende oppdaterte versjoner. Det bør fremgå hvilke forutsetninger som legges til grunn for den aktuelle prognosevurdering og tidsperspektivet for risikovurderingen.

Det anmodes om at det gjennomføres en foreløpig rettspsykiatrisk undersøkelse hvor det undersøkes om siktede på gjerningstidstiden kan ha vært i en tilstand som omfattes av straffeloven (2020) § 20 bokstavene a, b og c, eller § 80 bokstavene f eller g. Det bes vurdert om det er behov for gjennomføring av fullstendig rettspsykiatrisk undersøkelse.

Du gis i mandat å utrede og vurdere partenes psykiske helse, samt kartlegge deres fungering / personlighetsfungering / eventuell personlighetsproblematikk, med egnet kartleggingsverktøy. Du vil få tilgang til sakens dokumenter som bakteppe for utredningen. Det skal utarbeides egen sakkyndig rapport fra kartleggingen. Utredningen skal benyttes som vurderingsmateriale for [barne]sakkyndig psykolog X opp mot sakens tvistepunkter. Det vil antakelig, i tillegg til utredningen være nødvendig å gjennomføre en samtale/r med sakkyndig X, hvor resultatene fra utredningen presenteres muntlig og eventuelt utdypes.

1 Mandat for medisinsk sakkyndige ved forsikringsoppgjør etter ulykke

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av [navnet, fødselsnummeret, adressen og telefonnummeret til den skadelidte] i forbindelse med forsikringsoppgjøret etter [ulykkelseshendelsens art (for eksempel trafikkulykke) og dato] og avgi sakkyndigerklæring i henhold til nedenstående mandat. Vi ber Dem innkalle til undersøkelse og vurdering, og samtidig informere oss om når spesialisterklæringen forventes å foreligge.

Partene har avtalt at henvendelser til Dem i sakens anledning skal være skriftlige med kopi til den annen part, unntatt når det gjelder henvendelser om rent administrative forhold. Vi ber Dem derfor sende korrespondanse til begge parter.

1.1 Generelt

Sakkyndigerklæringen utarbeides i samsvar med helsepersonelloven (se særlig § 15 og § 27) og etiske regler for leger (se særlig kapittel IV). Det bør gå klart frem av de enkelte utsagn i erklæringen om de bygger på skadelidtes fremstilling, bakgrunnsinformasjonen eller den sakkyndiges egen vurdering. Latinske og medisinske fagbegrep ønskes forklart i den utstrekning de forekommer.

1.2 Grunnlaget for fremstillingen

Det er viktig at det presiseres hvilke opplysninger og dokumentasjon erklæringen bygger på. Følgende
dokumentasjon er allerede innhentet, og følger vedlagt:
[Liste over vedlegg]
Vedlagt følger også skadelidtes fullmakt til å innhente ytterligere opplysninger om helseforhold. Det forutsettes at den sakkyndige innhenter de opplysninger som er nødvendige innenfor fullmaktens rammer. De faktiske forhold omkring ulykken fremgår av sakens dokumenter [og vedlagte beskrivelse].
Dersom det er tvil om hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn vedrørende ulykken eller annet, må spørsmålet enten tas opp med partene, eller det må utarbeides alternative vurderinger basert på ulike faktiske forutsetninger.

1.3 Erklæringens beskrivende del

Erklæringen skal inneholde en beskrivelse av:

• skadelidtes familiesituasjon og sosiale forhold de siste årene før ulykken i den grad det anses relevant
• skadelidtes yrkes- og utdanningsforhold
• relevante opplysninger fra skadelidtes syke- og trygdehistorie
• symptomutvikling fra og med skadetidspunktet frem til dags dato
• de faktiske forhold ved ulykken som er relevante for erklæringens konklusjoner
• skadelidtes vurdering av sin nåværende helsetilstand, og hvilke gjøremål han eller hun er hemmet i eller forhindret fra å utføre når det gjelder arbeidsliv, husarbeid, fritidsaktiviteter eller arbeid med egen bolig
• funn ved klinisk undersøkelse og resultater av eventuelle supplerende undersøkelser

1.4 Vurdering av årsaksforhold

Erklæringen skal inneholde en begrunnet vurdering av hvorvidt funnene og de subjektive symptomene etter ulykken kan relateres til den aktuelle ulykkeshendelse. Både det at det er en sammenheng, og det at det ikke er en sammenheng trenger begrunnelse. Dersom det foreligger flere mulige årsaker til skadelidtes plager, må samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres, og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre. Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn 50 %. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50 % sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.

1.5 Vurdering av medisinsk invaliditet

Med medisinsk invaliditet forstås den fysiske og/ eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt personskade erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden skal fastsettes på objektivt grunnlag, uten hensyn til skadelidtes yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser og liknende. Det bes om en vurdering av den varige skaderelaterte medisinske invaliditetsgrad i prosent i henhold til Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell. Dersom skadelidtes tilstand er preget av ikke skaderelaterte lidelser, ønskes både en vurdering av den skaderelaterte medisinske invaliditeten og den samlede medisinske invaliditeten. Dersom summen av den medisinske invaliditeten før ulykken og den skaderelaterte medisinske invaliditeten ikke er lik den samlede medisinske invaliditeten, må dette forklares nærmere.

1.6 Funksjonsvurdering

Det bes om en medisinsk begrunnet vurdering av hvilke gjøremål skadelidte som følge av skaden er hemmet i eller forhindret fra å utføre når det gjelder arbeidsliv, husarbeid, fritidsaktiviteter og arbeid med egen bolig. Dersom skadelidtes tilstand er preget av ikke skaderelaterte lidelser, ønskes både en vurdering av den skaderelaterte funksjonsnedsettelsen og den samlede funksjonsnedsettelsen. Den medisinske funksjonsvurderingen vil ligge til grunn for erstatningsutmålingen. Erstatningsutmålingen i denne forbindelsen baseres imidlertid også på andre forhold enn de rent medisinske. Det er derfor viktig at de medisinske forholdene som ligger til grunn for vurderingen beskrives grundig og eksplisitt. Det bes ikke om en fastsetting av yrkesmessig eller ervervsmessig uførhet i prosent, men de medisinske premissene for å fastsette disse prosentene skal fremgå av funksjonsvurderingen. Dersom funksjonsevnen nå anses dårligere enn det den skaderelatert funksjonsnedsettelsen og den ikke skaderelatert funksjonsnedsettelse til sammen skulle tilsi, må dette forklares nærmere.

1.7 Særlige behov

Dersom skadelidte kan ha nytte av behandling eller hjelp til å forbedre, lindre eller opprettholde sin helsemessige situasjon, bes det om en redegjørelse for type, omfang og varighet. Behandlingen eller hjelpens nytte og verdi for skadelidte på kort og lang sikt bes beskrevet.

[Undertegnet av den skadelidte, skadelidtes advokat eller selskapet]

I henhold til avtale med X og advokat Y ber vi Dem om å foreta undersøkelse av X, [personnummer, adresse, telefon, e-post] i forbindelse med personskadesak etter manglende kommunal oppfølging og avgi sakkyndigerklæring i henhold til nedenstående mandat. Vi ber Dem innkalle til undersøkelse og vurdering, og samtidig informere oss om når spesialisterklæringen forventes å foreligge.

1 Generelt

Sakkyndigerklæringen utarbeides i samsvar med helsepersonelloven (se særlig §15 og § 27) og etiske regler for leger ( se særlig kapittel IV). Det bør gå klart frem av de enkelte utsagn i erklæringen om de bygger på skadelidtes fremstilling, bakgrunnsinformasjon eller den sakkyndiges egen vurdering. Latinske og medisinske fagbegrep ønskes forklart i den utstrekning de forekommer.

2 Grunnlaget for framstillingen

Det er viktig at det presiseres hvilke opplysninger og dokumentasjon erklæringen bygger på. Følgende dokumentasjon er allerede innhentet, og følger vedlagt:

[Liste over vedlegg]

Dersom det er behov for ytterligere innhenting av opplysninger bes det om at den sakkyndige gir advokat Y beskjed om dette slik at dette kan innhentes. Dersom den sakkyndige heller vil innhente slike opplysninger selv kan dette gjøres etter nærmere avtale med Y og X etter hans fullmakt. Dersom det er tvil om hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn vedrørende den manglende kommunale oppfølging, må spørsmålet enten tas opp med partene, eller det må utarbeides alternative vurderinger basert på ulike faktiske forutsetninger.

3 Erklæringens beskrivende del

Erklæringen skal inneholde en beskrivelse av:

• skadelidtes familiesituasjon og sosiale forhold
• skadelidtes yrkes- og utdanningsforhold
• relevante opplysninger fra skadelidtes syke- og trygdehistorie
• de faktiske forhold som er relevante for erklæringens konklusjoner
• skadelidtes vurdering av sin nåværende helsetilstand, og hvilke gjøremål hen er hemmet i eller forhindret fra å utføre når det gjelder arbeidsliv, husarbeid, fritidsaktiviteter eller arbeid med egen bolig
• funn ved klinisk undersøkelse og resultater av eventuelle supplerende undersøkelser

4 Vurdering av årsaksforhold

Erklæringen skal inneholde en begrunnet vurdering av hvorvidt funnene og de subjektive symptomene kan relateres til oppvekstsvilkårene. Både det at det er en sammenheng, og det at det ikke er en sammenheng trenger begrunnelse. Dersom det foreligger flere mulige årsaker til skadelidtes plager, må samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres, og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre. Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn 50%. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50% sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.

5 Vurdering av medisinsk invaliditet

Med medisinsk invaliditet forstås den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt personskade erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden skal fastsettes på objektivt grunnlag, uten hensyn til skadelidtes yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid(uføregrad), fritidsinteresser og liknende. Det bes om en vurdering av den varige skaderelaterte medisinske invaliditetsgrad i prosent i henhold til Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell. Dersom skadelidtes tilstand er preget av ikke skaderelaterte lidelser, ønskes både en vurdering av den skaderelaterte medisinske invaliditeten og den samlede medisinske invaliditeten. Dersom summen av den medisinske invaliditeten før den manglende kommunal oppfølging og den skaderelaterte medisinske invaliditet ikke er lik den samlede medisinske invaliditeten, må dette forklares nærmere.

6 Funksjonsvurdering

Det bes om en medisinsk begrunnet vurdering av hvilke gjøremål skadelidte som følge av skaden er hemmet i eller forhindret fra å gjøre når det gjelder arbeidsliv, husarbeid, fritidsaktiviteter og arbeid med egen bolig. Dersom skadelidtes tilstand er preget av ikke skaderelaterte lidelser, ønskes både en vurdering av den skaderelaterte funksjonsnedsettelsen og den samlede funksjonsnedsettelsen. Den medisinske funksjonsvurderingen vil ligge til grunn for erstatningsutmålingen. Erstatningsutmålingen i denne forbindelse baseres imidlertid også på andre forhold enn de rent medisinske. Det er derfor viktig at de medisinske forholdene som ligger til grunn for vurderingen beskrives grundig og eksplisitt. Det bes ikke om en fastsetting av yrkesmessig eller ervervsmessig uførhet i prosent, men de medisinske premissene for å fastsette disse prosentene skal fremgå av funksjonsvurderingen. Dersom funksjonsevnen må anses dårligere enn det den skaderelaterte funksjonsnedsettelsen og den ikke skaderelaterte funksjonsnedsettelsen til sammen skulle tilsi, må dette forklares nærmere.

7 Særlige behov

Dersom skadelidte kan ha nytte av behandling eller hjelp til å forbedre, lindre eller opprettholde sin helsemessige situasjon, bes det om en redegjørelse for type, omfang og varighet. Behandlingen eller hjelpens nytte og verdi for skadelidte på kort og lang sikt bes beskrevet.

[Undertegnet av den skadelidte eller skadelidtes advokat]

Vurderinger som skal foretas

1. Foreta en psykologfaglig vurdering av om saksøkte har en- eller flere diagnoser som omfattes av vergemålslovens begrep sinnslidelse, jf. vergemålslovens § 20 første ledd.
2. Foreta en psykologfaglig vurdering av saksøktes totale psykiske helsetilstand, herunder hens kognitive funksjoner og om hen har personlighetsrelaterte utfordringer.
3. Vurdere om- og i så fall hvordan saksøktes diagnose(r)/totale psykiske helsetilstand påvirker hens evne til å ivareta sine interesser i økonomiske forhold, herunder å planlegge- og gjennomføre økonomiske oppgaver samt å forstå ulike økonomiske disposisjoners betydning.
4. Vurdere om- og i så fall hvordan saksøkers diagnose(r)/totale psykiske helsetilstand påvirker hens evne til å ivareta sine interesser i personlige forhold når det gjelder spørsmålet om å motta inntekt i form av uføretrygd.
5. Foreta en psykologfaglig vurdering av om saksøkte, på bakgrunn av hens totale psykiske helsetilstand, er i stand til å forstå hva et samtykke til bevisføring fra oppnevnt verge om opplysninger som er omfattet av vergens lovbestemte taushetsplikt innebærer.

Undersøkelse av saksøkte

Du bes kontakte saksøkte direkte, eventuelt hens advokat, for å avklare det praktiske slik at du får gjennomført et møte med hen. Hvis det er nødvendig med flere samtaler for å få et tilstrekkelig grunnlag for vurderingen, foretas flere samtaler. Advokat eller andre nærstående skal normalt ikke være tilstede under dine samtaler/undersøkelser av saksøkte. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre samtaler med saksøkte foretas vurderingen på bakgrunn av sakens dokumenter og innhentede opplysninger.

Innhenting av opplysninger

Etter vergemålsloven § 71 skal retten sørge for at en sak som dette blir tilstrekkelig opplyst. Oppnevningen av deg som sakkyndig er en del av dette. Som det fremgår av vergemålsloven § 71 femte ledd, kan helsepersonell, ansatte i helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, og ansatte i barnevernstjenesten, gi nødvendige og relevante opplysninger til oppnevnt sakkyndig og avgi vitneforklaring uten hinder av taushetsplikt. Ditt oppdrag omfatter å innhente de opplysningene du anser nødvendige. Du bes om nødvendig oppfordre vergehaver til å foreslå eventuelle personer du som sakkyndig bør kontakte for å belyse saksøktes fungering og innsikt. Som rettsoppnevnt sakkyndig kan du innhente slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt, jf. vgml. § 71 femte ledd.

Skriftlig erklæring og deltakelse i hovedforhandling

Oppdraget innebærer at du som sakkyndig skal avgi en skriftlig erklæring. Erklæringen utarbeides i samsvar med helsepersonelloven med tilhørende forskrift om krav til attester og erklæringer, se særlig lovens §§ 15 og 27 og forskriftens § 4. Du må også følge hovedforhandlingen i retten og gi en forklaring i rettsmøtet.